[A]

A cappella
 
= (it. i kapellet) Korall-musikk sunget uten akkompagnement av instrumenter. 
A tempo
 
= Tilbake til tidligere tempo.
A, al, all, alla
 
= (it) Til, fram til, i
Accelerando
 
= Gradvis hurtigere.
Ad libium
 
= Etter behag, dvs. tempo bestemmes av utøveren.
Adagietto
 
= Indikerer et sakte tempo, men ikke så sakte som adagio.
Adagio
 
= (it. for sakte) Indikerer et sakte tempo.
Affetuoso
 
= (it) hengivent
Akkord
 
= Den samtidige klang av tre eller flere noter.
Al fine
 
= Til slutten
Alla breve
 
= (it) Betyr at halvnoten er telleenhet, istedenfor firedelsnoten. Skrives ofte C med strek over.
Allargando
 
= Bredt, gradvis langsommere.
Allegretto
 
= Hurtig tempo, men en tanke saktere og lysere enn allegro.
Allegro
 
= (it. lystfullt) Indikerer et hurtig tempo.
Amabile
 
= Yndig
Amoroso
 
= Inderlig
Ancora
 
= (it. igjen) En gang til
Andante
 
= (it. å gå) Indikerer et moderat, gående, tempo.
Andantino
 
= Kan indikerer både et hurtigere og saktere tempo enn andante.
Anima
 
= Sjel
Animato
 
= (it. livliv) Tempo-indikasjon. Modifiserer vanligvis et tidligere tempo. "Piu animato" betyr f.eks. livligere enn tidligere.
Animoso
 
= Livlig
Antiphonal
 
= (se vekselsang)
Appassionata
 
= Med lidenskap.
Arie
 
= En enestående melodisk seksjon av et stort vokal-verk (opera, kantate, oratorie) sunget av solostemme med instrumental eller orkestralt akkompagnement. En arie står i kontrast til de mer snakke-lignende resitative seksjonene. Det finnes også arier som ikke er del av større verk. I barokken ble noen instrumentale verk kalt arier, slik som temaet i Bach's Goldberg-variasjoner.
Arioso
 
= Noen ganger brukt for å forklare vokal eller instrumental musikk på en lyrisk måte.
Arpeggio
 
= (it. fra arpa (harpe)) Å spille notene i en akkord etter hverandre istedet for samtidig.
Assai
 
= (it.) Meget, temmelig

[B]

Boccia chiusa
 
= (it. Med lukket munn), nynne
Brio
 
= Livlig, muntert

[C]

Cadens
 
= (> kadens)
Cadenza
 
= En virtous passasje vanligvis å finne nær slutten av en konsert-del eller en vokal arie. Candenzaen er ofte basert på et stykkes tema. I den klassiske og romantiske perioden ble det forventet at uttøverne skulle improvisere eller lage sine egne candenzaer, selv om Mozart begynte å skrive cadenzaer for noen av sine piano-konserter.
Calando
 
= Gradvis avtagende i styrke og tempo.
Canon
 
= (lat. styre) Den strengeste form for >kontrapunkt. Etter en melodis utgangspunkt i en stemme, må alle påfølgende stemmer immitere den eksakte melodien (note for note), eller med bare minimale forandringer. Melodien må komponeres slik at den lyder riktig når den blir spilt opp imot seg selv. Imitasjonen kan begynne i en annen tonehøyde, men da må resten av notene også forandres til den nye tonehøyden. Canon'er vanligvis del i et større verk. Den kanskje mest berømte samling av canon'er finner man i Bach's "Musikalske offer". "Ro, ro, ro din båt" er et familiært eksempel på en canon.
Cantabile
 
= (it, syngende) Musikk uttøvd i en syngende stil. Termen kan påplusses en tempo-markering, "andante cantabile" f.eks., eller den kan plaseres over en melodisk linje.
Capriccioso
 
= Lunefull
Coda
 
= Den siste seksjon av et musikkstykke
Coll'arco
 
= Spill med buen etter pizzicato
Con
 
= Med
Con anima
 
= Sjelfull
Con boccia chiusa
 
= (it. Med lukket munn), nynne
Con sordino
 
= Spill med demper.
Crescendo
 
= (it. økende)Indikerer en gradvis økning i volumet. Kan indikeres ved bruk av et symbol kalt hårpinne (<) eller forkortes til "cresc".

[D]

D. C.
 
= (it. da capo) Fra begynnelsen
D.S. al fine
 
= Se Dal segno al Fine
Da capo
 
= Fra begynnelsen
Da, dal
 
= Fra
Dal segno al fine
 
= Fra tenet (se segno) til slutten (Fine)
Decrescendo
 
= Se diminuendo
Diatonisk
 
= En oktav inndelt i syv-note skala (inneholder varierte kombinasjoner av hele og halve toner). Dur- og moll-skalaene er diatoniske. Diatonisk harmoni, som er vårt tonale systems base, består av akkorder som bare inneholder de notene som finnes på den diatoniske skala. >intervall
Diminuendo
 
= (it. minkende) Indikerer en gradvis senkning i volumet. Synonymt med decrescendo. Kan visere med et symbol kallt hårpinne (>) eller forkortet til dim.
Dissonans
 
= Klangen av to eller flere toner som produserer effekten av råhet eller ustabilitet, og som krever "oppløsning" av en konsonans. I likhet til konsonansen er dissonansen avhengig av både innhold og den måten våre lytteegenskaper har blir kultivert. Noen >intervall som ble sett på som dissonante i middelalderen ble sett på som konsonante i renessansen.
Dolce
 
= Mild, mykt
Doloroso
 
= Vemodig
Dominant
 
= Den tonen som nest etter >Tonika (grunntonen) gjør seg sterkest gjeldende i tonesystemet. I dur og moll er dette kvinten fra grunntonen. Dominant-treklangen har kvinten som grunntone, f.eks i C-dur: g-h-d, i amoll: e-giss-h. Dominantseptimakkorden bygges på samme måten, med septimen i tillegg.
Doppio movimento
 
= Dobbelt så hurtig.
Drone
 
= En vedvarende musikalsk klang, ofte en bassnote eller noter. Et instrument eller del av instrument som kan produsere slike klanger kan også kalles drone, slik som dronene på en sekkepipe.
Dynamikk
 
= Gradene av volum i musikken. Også ordene, forkortelsene og symbolene som brukes for å indikere gradene av volum. Piano (rolig) og forte (høy) er mest vanlige.

[E]

E, ed
 
= og
Espressivo
 
= Utrykksfull
Etyde
 
= Instrumentalkomposisjon med hensikt å innøve spesielle tekniske vanskeligheter.

[F]

Facile
 
= (it.) Lett
Faste fortegn
 
= >Fortegn som skrives helt foran i notelinjen, og som gjelder for resten av linjen.
Fastoso
 
= Prangende
Fermate
 
= hviletegn over noter, pause, opphold. En slags liggende parentes med prikk under.
Finale
 
= Slutt, slutning
Firklang
 
= Også kalt >septimakkord.
Forte
 
= Sterkt
Fortegn
 
= Kalles kryss #, be b, dobbeltkryss ##, Dobbeltbe bb, kvadrat (oppløsningstegn). Et kryss foran en note betegner at den skal være en halv tone høyere. be en halv tone lavere. Dobbeltkryss og dobbeltbe endrer med en heltone. Kvadrat opphever denne virkningen.
Fortepiano
 
= Sterkt, deretter plutselig svakt.
Fortissimo
 
= Meget sterkt.
Furioso
 
= Rasende

[G]

Giocoso
 
= Glad
Glissando
 
= Glidende (instrumentalmusikk).
Grandioso
 
= Storslått
Grave
 
= Høytidelig, meget langsomt.
Grazioso
 
= Yndig, grasiøst
Grunntone
 
= > Tonika

[H]

Halvnote
 
= En note som varer en halv takt. (> noteverdier)
Halvt tonetrinn
 
= Se halvtone
Halvtone
 
= Minste avstand mellom to toner i vårt tolvtonesystem. (> diatonisk og >kromatisk)
Harmoni
 
= Den akkordiske eller vertikale strukturen i et musikkstykke, i motsetning til melodi som representerer den horisontale strukturen. Måten akkorder etterfølger hverande i et gitt stykke blir referert til som akkord-progresjon.
Harmonisk intervall
 
= Avstanden mellom to tonehøyder som klinger samtidig
Helnote
 
= En note som varer en hel takt. (> noteverdier)
Helt tonetrinn
 
= > heltone
Heltone
 
= Det viktigste >intervall i det diatoniske skalasystem, svarer til stor >sekund (C-D, D-E osv).
Homofoni
 
= (gr. like-lydende) Musikk hvor alle stemmene beveger seg i samme rytme. Mer vanlig, et musiklask innhold hvor der er et klart skille mellom melodi og akkordisk akkompagnement.

[I]

Imitasjon
 
= Den overlappende repetisjon av en melodi av to eller flere stemmer. En teknikk i den polyfoniske komposisjon.
Intervall
 
= (av lat.: mellomrom). Avstanden fra en tonehøyde til en annen. Angis i latinske ordenstall, fornorsket til prim, sekund ters, kvart osv. Finnes i rene, forstørret, forminsket, store og små varianter. (> diatonisk)

[K]

Kadens
 
= (Tonefall) En musikalsk seksjons slutt, og det vanlige melodiske og harmoniske formular som lar øret fange opp en slik slutt.
Konsonans
 
= Den samtidige klang av to eller fler toner som produserer en effekt av stabilitet eller harmoni. Hvilke kombinasjoner av toner som sees på som konsonante varierer betydelig blant forskjellige kulturer og har forandret seg gjennom den vestlige musikks historie. Definisjoner av konsonans kan også bli funnet i de akkustiske teoriene fra Pythagoras til Helmholtz.
Kontrapunkt
 
= Kunsten å kombinere to eller flere musiklaske linjer som skal spilles eller synges samtidig. Disse linjene kan man si er kontapunktiske i forhold til hverandre. Termen kan på noen måter sies å være synonymt med polyfoni, selv om kontrapunkt er mest brukt om barokk-musikk, og polyfoni for musikken fra middelalderen og renessansen. Kontrapunktiske regler ble kodifisert i J. J. Fux behandling av Palestrinas musikk, i 1725.
Kromatisk
 
= 1. (Fra det greske "cromatikos" (farget)) Den kromatiske skala deler inn en oktav i tolv semitoner (f.eks. alle de hvite og sorte notene på et tangentbord fra midteste C'en til C'en over), i motsetning til de diatoniske dur og moll skalaene. 2. Forandring av en tone, ved fortegn (# el. b). Den kromatiske skala består av bare halve tonetrinn.
Kvart
 
= (av lat. = fjerde) Fjerde trinn i en >diatonisk skala. Eks. c-f >intervall
Kvint
 
= (av lat. = femte) Femte trinn i en >diatonisk skala . Eks. c-g >Intervall

[L]

Lacrimoso
 
= Gråtende
Lamento
 
= Klagende
Largamente
 
= Som largo
Larghetto
 
= Ikke så langsomt som largo.
Largo
 
= (it. bred) Indikerer et meget sakte tempo. Vanligvis saktere enn adagio.
Ledetone
 
= Dur eller mollskalaens 7. trinn som krever videreføring til >Tonika. Også en betegnelse for andre toner som krever videreføring til et >diatonisk halvtonetrinn., opp eller ned. Prøv å synge en skala, men stopp rett før siste tonen. Du skjønner sikkert hvorfor denne tonen kalles ledetone.
Legato
 
= (it. bundet) Indikerer at musikken skal spilles på en sammensatt jevn måte.
Lento
 
= Langsomt, mellom largo og andante.
Libretto
 
= (it. liten bok) Teksten til en opera, et oratorie eller et annet stort vokal-verk.

[M]

Ma
 
= Men
Ma non troppo
 
= Men ikke for meget
Maestoso
 
= Majestetisk
Mancando
 
= Som calando
Martellando
 
= Ytterst sterk staccato.
Melodisk intervall
 
= Avstanden mellom to tonehøyder som kommer etter hverandre
Meno
 
= Mindre
Meno mosso
 
= Mindre beveget, langsommere.
Mezzoforte
 
= Middels sterkt.
Mezzopiano
 
= Nokså svakt
Moderato
 
= Moderat, passelig
Modulasjon
 
= Forandring av toneart i løpet av en komposisjon.
Molto
 
= Meget
Monofoni
 
= Musikk for en singel stemme eller det. En melodi uten akkompagnement. Gregorianske sanger er gode eksempler på dette.
Morendo
 
= Hendøende, som calando.
Mormoroso
 
= Mumlende
Mosso
 
= Beveget
Motiv
 
= En gjengående og gjenkjennelig rytme, melodi eller harmonisk ide. Et motiv kan også være en del av en større frase, tema eller melodi.

[N]

Non
 
= (it.) Ikke
Noteverdier
 
= Notetegnenes tidsverdi i forhold til hverandre. Bygger på halveringsprinsippet. Helnote, halvnote, firedelsnote, åttedelsnote, osv. Ved å sette et punkt etter noten forlenges noteverdien med halvparten av den opprinnelige verdien. Vi sier noten er punktert.

[O]

O, ossia
 
= (it.) Eller
Ornament
 
= En forskjønnelse av en tidligere melodisk linje. Består vanligvis av en enslig tone eller en liten gruppe av toner. Til forskjellige musikkhistoriske tider har ornament blitt brukt for å løfte opp en uttøvers diskresjon. Indikert enten av et system av symbolske snarveier, eller som skrevne noter.
Ostinato
 
= (it. egensindig, ubøyelig) et musikalsk mønster som blir repetert mange ganger etter hverandre. Mønsteret kan være melodisk, harmonisk eller rytmisk.
Ottava bassa, 8ba
 
= bass oktav, en oktav lavere enn notert
Ottava, 8va
 
= oktav, dvs en oktav høyere enn notert

[P]

Parlando
 
= Talende
Perdendo(si)
 
= Hendøende, som calando.
Pianissimo
 
= Meget svakt.
Piano
 
= Svakt
Più
 
= Mer
Più mosso
 
= Mer beveget, hurtigere.
Pizzicato
 
= (it. plukker) Indikerer at man skal "plukke" på strengene med fingrende, på et instrument som vanligvis trakteres med en bue.
Poco
 
= (it.) litt
Poi
 
= Deretter
Polyfoni
 
= Musikk hvor to eller flere stemmer høres samtidig. I motsetning til monofoni.
Portamento
 
= Glidende (vokalmusikk).
Prestissimo
 
= Så hurtig som mulig
Presto
 
= Meget hurtig
Prim
 
= (1). (av lat.) Førte tone, eller første >intervall i en skala, regnes som det minste intervall. Men siden tonene har samme tonehøyde er prim ikke et intervall i egentlig forstand. For eksempel fra C - C. (2). Et meieriprodukt.
Prima vista
 
= ved første blikk, rett fra bladet
Punktert
 
= > noteverdier

[Q]

Quasi
 
= Nesten som

[R]

Rallentando
 
= Gradvis langsommere.
Resitativ
 
= En deklamatorisk sangstil laget for å imitere den naturlige modulasjon av stemmen. Resitativ ble utviklet av floretinske intellektuelle (ca. 1600) i et forsøk på å rekreere stilen til de gamle greske tragedier. Ble senere en viktig del av operaer og oratorier.
Ritardando (rit)
 
= Gradvis langsommere.
Ritenuto
 
= Tilbakeholdt, forholdsvis rask nedsettelse av tempo.
Rubato
 
= En praksis som går på å uttøve musikk i et fleksibelt tempo. Rubato er et av de mer kontroversielle temaene i musikk-utøvelse, og den nøyaktige måten å praktisere det på er ikke presist bestemt. Det som kan virke som musikalsk rubato for en lytter kan virke overdrevet og mislykket for en annen.

[S]

Scherzando
 
= Munter
Segno
 
= Tegn, ser ut som en S. Se også Dal segno
Sekst
 
= (av lat, =sjette) Sjette tone i en diatonisk skala. Finnes i variantene liten (f.eks c-ass) og stor sekst (f.eks c-a). > intervall
Sekund
 
= Andre tonen i en >diatonisk skala. Finnes i variantene liten (f.eks c-ciss) og stor (f.eks c-d) Stor sekund kalles heltone, liten sekund kalles halvtone. (> intervall)
Sempre
 
= alltid, stadig
Senza
 
= uten
Septim
 
= (av lat, =syvende) Syvende tone i en >diatonisk skala. Finnes i variantene liten (f.eks c-bb) og stor sekst (f.eks c-h). > intervall
Septimakkord
 
= Firklang, bygget opp av fire toner, >grunntone, >ters, >kvint og >septim.
Sforzando
 
= Plutselig sterkt.
Smorzando
 
= Hendøende, som calando.
Solo
 
= alene
Sordino
 
= Demper.
Sostenuto
 
= Tilbakholdt
Sotto
 
= Dempet
Staccato
 
= (it. delt) Noter som vurderes som mindre verdt enn deres skrevne verdi. Det finnes forskjellige grader av staccato, og de kan noteres på forskjellige måter. Den vanligste har en prikk plassert over eller under noten. Skrevne noter som skal spilles staccato blir ofte fremført på en spiss eller pigget måte. Motsatt: Legato
Stretto
 
= Økende tempo
Stringendo
 
= Økende tempo.
Subdominant
 
= Underdominant, skalaens femte tone under grunntonen (i motsetning til >dominant). Subdominantakkorden har denne som grunntone, f.eks i C-Dur: f-a-c)
Subito, volti
 
= Plutselig, vend raskt, "snu bladet hurtig"

[T]

Tema
 
= En musikalsk idé som hele eller deler av komposisjonen baserer seg på. Temaet er vanligvis en melodi eller fragmenter av en melodi. Et enslig tema kan bli brukt som base for et sett av variasjoner. Det meste av musikken er laget over flere forskjellige temaer.
Tempestoso
 
= Stormende
Tempo
 
= (it. tid) Farten en musikalsk komposisjon skal spilles i. Tempo blir indikert med et "tempo-merke" (vanligvis på italiensk), som beskriver den generelle fart ( og ofte stemning) for et stykke eller seksjon. "Allegro", "andante" og "adagio" er vanlig brukte "tempo-markeringer".
Tempo primo
 
= Som den opprinnelige hastighet.
Ters
 
= (av lat. = tredje) tredje tonen i en >diatonsik skala. Finnes i liten (f.eks c-ess) og stor variant (f.eks c-e). > intervall.
Tonalitet
 
= Merker ut den sentrale toneart i en musikalsk komposisjon. Hvis musikken beveger seg over i en ny toneart, blir det forventet at den skal bevege seg tilbake din den grunnleggende toneart. Tonalitet gir lytteren et "sentrum" som gir et melodisk og harmonisk innhold som gir mening.
Toneart
 
= Et musikalsk verk i en toneart er melodisk og harmonisk orientert rundt en spesiell dur- eller moll-skala. F.eks. vil en komposisjon i C-dur vanligvis begynne og slutte i den tonearten, selv om musikken underveis vil bevege seg til andre tonearter.
Tonika
 
= Grunntone, første tonen i en skala. Brukes også om en >treklang, som er bygd på grunntonen.
Tranquillo
 
= rolig
Treklang
 
= En akkord som består av tre toner: >grunntone, >ters og >kvint. Stor eller liten ters avgjør om treklangen er dur eller moll.
Tremolo
 
= Gjenta så hurtig som mulig. Kan også bety skjelving
Trille
 
= (it. Trillo) En hurtig veksling av hovednote og oversekund. Angis i notene med fork. tr fulgt av en bølgelinje.
Trio
 
= 1. Et musikkstykke for tre musikere (intrumentalister eller sangere) 2. En midt-seksjon av en minuett, scherzo, eller liknende stykker, som står i kontrast til resten av stykket.
Trionfante
 
= Triumferende
Tritonus
 
= (av lat. Tre toner) >Interval på 3 >heltonetrinn, for eksempel f-h. Tritonus er vanskelig å synge, og var forbudt i middelalderen. (Ble kalt djevelen i musikken).
Troppo
 
= For meget
Tutti
 
= alle, motsatt solo

[U]

Un, una
 
= En
Una corda
 
= Bruk av venstre klaverpedal.
Unison
 
= Alle synger / spiller det samme

[V]

Vekseldominant
 
= Tre- eller firklangen på dominantens >dominant. (F. eks. i C-dur d-fiss-a)
Vekselsang
 
= Musikk uttøvd av et ensemble inndelt i to eller flere bestemte grupper. Disse gruppene spiller vekselsvis og sammen.
Vibrato
 
= En bølgning av høyden i en vedvarende tone. Dirrende, skjelvende tone.
Vigoroso
 
= Kraftig
Vivace
 
= (it. full av liv) Mer en indikasjon av stemning enn av tempo. Ble ofte brukt for å modifisere en tempo-indikasjon, slik som i "allegro vivace".
Vox, voce
 
= Røst, stemme